Amerikanske Cate Osborn, bedre kjent som «Catieosaurus», har nesten to millioner følgere i sosiale medier. Med diagnosen ADHD er hun på et oppdrag.

Når Cate står på en scene og prater til andre med ADHD, er det spørsmålsrunden som treffer henne like hardt hver gang.

– Jeg vil si at 95 prosent av spørsmålene jeg får, handler om dette: «Er jeg rar som gjør dette?» eller «Hvordan kan jeg slutte å være meg selv?». Det er hjerteskjærende, sier hun.

– Mesteparten av dagens budskap rundt ADHD og autisme, spesielt til dem som har begge deler, er at du må bli mindre av deg selv. At du må «krympe» deg og gjøre ting annerledes.

Cates klare budskap er:

– Du er ikke dårligere enn andre. Du er verdig kjærlighet, omsorg, medfølelse og empati, akkurat som du er.

– Hva er galt med meg?

Selv fikk hun diagnosen i voksen alder. Før den kom, var livet preget av noe mange voksne med uoppdaget ADHD kjenner igjen: selvhat, skyldfølelse og angst.

– Jeg forsto aldri hvorfor jeg var som jeg var. Det ble til mye selvbebreidelse: «Hvorfor klarer jeg ikke bare å gjøre denne tingen? Hvorfor kan jeg ikke gjøre det slik som alle andre? Hva er galt med meg?»

Diagnosen snudde alt på hodet.

– Den flyttet samtalen fra «hva er galt med meg» til «jeg ble født sånn». Hjernen min er annerledes enn andre hjerner. Da må jeg lære å akseptere meg selv, være snill med meg selv og bygge systemer som faktisk fungerer for meg, i stedet for å kjempe mot min egen hjerne.

Åpenheten har også en pris. Cate blir noen ganger beskyldt for å fake diagnosene sine og får stadig høre at hun ser for normal ut.

– Noe av det viktigste vi ser i ADHD-miljøet er at mange, spesielt kvinner, går udiagnostisert eller feildiagnostisert fordi vi tilsynelatende har livet på stell. Det vi strever med, ser ikke ut som hos en ung gutt som bråker i klasserommet. Vi har en annen levd erfaring, sier hun.

– Medisin lærer deg ikke ferdigheter

Hva er så viktigst: selvinnsikten eller medisinene? Cate siterer et amerikansk ordtak: «Pills don't teach skills».

– Medisin er et verktøy, og for mange er det et viktig verktøy, understreker hun.

– Men du kan ta medisiner hele dagen uten at det endrer hvordan du føler om deg selv. Medisin kommer aldri til å være det som gir deg selvaksept. Den må komme innenfra.

Kjærlighet med ADHD i bagasjen

I podkasten «Sorry I Missed This» utforsker Cate hvordan ADHD påvirker parforhold, kommunikasjon og intimitet. Hennes viktigste råd til alle som er partner med en med ADHD-diagnose er å droppe antakelsene.

– Har du møtt én person med ADHD, kjenner du én person med ADHD. Noen kommer alltid ti minutter for sent; andre må være fremme en halvtime før. Går du inn i forholdet med ferdige antakelser, skaper det unødvendig friksjon, sier hun.

Hun peker også på at mange med ADHD lever med sterk avvisningssensitivitet, en slags lært traumerespons etter år med negative tilbakemeldinger.

– Til syvende og sist er ikke en ADHD-partner så annerledes enn andre partnere. Det krever bare at man er litt mer bevisst og jobber litt hardere med å kommunisere behov, ønsker og forventninger, på en måte som fungerer for begge.

En bestselger

Cates bok «The ADHD Field Guide for Adults» ble en bestselger og oversettes nå til flere språk. Du får også kjøpt den hos bokhandlere i Norge, men foreløpig bare på engelsk. Boken er noe så sjeldent som en ADHD-bok laget for ADHD-hjerner: Du kan åpne den hvor som helst, lese i den rekkefølgen du vil, og skrifttypene er valgt med tanke på lesevansker og dysleksi.

– Jeg hadde aldri sett en bok om ADHD som var skrevet for folk med ADHD. Det lå alltid en antakelse der om at du selvfølgelig kan lese en bok som alle andre. Men vi vet at ADHD påvirker lesing, sier hun.

Og hun kan avsløre en nyhet: Hun er i forhandlinger om ny utgivelse, en hel bok viet sex, intimitet og parforhold med ADHD.

– En diagnose er et privilegium

Der Norge har et offentlig helsevesen, er situasjonen i Caties hjemland en helt annen. I USA er utredning ofte noe man betaler for av egen lomme. For mange er det uoppnåelig.

– Det er mange som rett og slett ikke har råd til å få en diagnose. Å ha en diagnose er et privilegium, sier Cate.

– Og mange som bare prøver å få hjelp, blir behandlet som kriminelle eller «pillejegere». I tillegg kuttes det nå kraftig i forskningsmidler, samtidig som det spres mye feilinformasjon om nevrodivergens fra høyt hold. Det er farlig, og det er demoraliserende.

Likevel mener hun utviklingen over tid går riktig vei. Samtalen om ADHD har blitt langt mer åpen og aksepterende enn da hun vokste opp på 1990-tallet, da ADHD ble avfeid som uskikkelige barn og dårlig oppdragelse.

Brevene som beviser at det nytter

I det siste har Cate begynt å få post. Ekte, håndskrevne brev.

– For en person med ADHD er det spesielt å huske å poste noe, å komme seg til postkontoret med et frimerke! Og tilbakemeldingene er noe som treffer meg midt i hjertet: «Du reddet livet mitt.» «Du reddet forholdet mitt.» «Du har hjulpet meg å forstå sønnen min, datteren min, partneren min og akseptere meg selv.»

Det er nettopp derfor hun fortsetter kampen mot stigma og skam: én video, ett foredrag og én bok om gangen.

– Du er ikke ødelagt, gjentar hun.

– Du er verdig kjærlighet og et godt liv akkurat som du er.

FAKTA: Cate «Catieosaurus» Osborn

• Amerikansk TikToker, podkastvert, skuespiller, sexpedagog, foredragsholder, komiker og forfatter, best kjent under navnet Catieosaurus.
• Har nesten to millioner følgere i sosiale medier, hvorav 1,6 millioner på TikTok.
• Programleder for podkasten «Sorry I Missed This» på Understood.org-nettverket, om ADHD, relasjoner og intimitet.
• Har to mastergrader i Shakespeare og har stått på scener som Kennedy Center før hun ble innholdsskaper under pandemien.
• Aktuell med bestselgeren «The ADHD Field Guide for Adults» (Simon & Schuster), som oversettes til flere språk.
• Bok nummer to om sex, intimitet og parforhold, er nå på vei til forlagene.